Fra Lillehammer til New York

Noen ganger skjer det ting som føles litt uvirkelige.

Dette er en sånn ting.

I går fikk jeg en melding fra Art Queens Gallery som inviterte meg til å delta på den internasjonale utstillingen Women Beyond Borders i New York.

Jeg har ikke skjønt det helt enda tror jeg, og må klype meg litt i armen. Men dette betyr altså at et av maleriene mine skal vises digitalt på Times Square den 15. august.

Jeg må innrømme at det føles litt rart å skrive det.

For det er ikke så mange år siden jeg bare malte for min egen del, uten å vise det til noen. Og selv om jeg fortsatt føler at jeg er helt på begynnelsen av denne reisen, er dette en milepæl jeg har lyst til å stoppe opp og glede meg over.

Løfter frem kvinnelige kunstnere

Women Beyond Borders er en internasjonal utstilling som samler kvinnelige kunstnere fra hele verden.

Maleriet mitt skal vises både på skjermene på Times Square og i Art Queens Gallery sitt metaverse (virtuelle) museum. I tillegg blir jeg med i utstillingskatalogen og får en kunstfaglig omtale skrevet av en kurator.

Det som gjorde at jeg fikk lyst til å takke ja, var ikke bare muligheten til å vise fram kunsten min internasjonalt.

Det var temaet.

Mye av kunsten min handler om forbindelser. Mellom mennesker. Mellom minner og nåtid. Mellom naturen og oss. Og om historiene vi bærer med oss gjennom livet.

I tillegg synes jeg Art Queens gjør en fantastisk jobb med å løfte fram kvinnelige kunstnere fra hele verden. Og det kjenner jeg at jeg synes er utrolig fint. Selv om vi har kommet langt når det gjelder likestilling, opplever jeg fortsatt at det finnes områder der kvinner må jobbe litt hardere for å bli sett og tatt på alvor.

Derfor traff temaet Women Beyond Borders meg litt ekstra.

Det neste spørsmålet ble derfor: Hvilket maleri skulle få representere meg på Times Square?

Valget falt på NÆRVÆR

Det var faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd å velge hvilket maleri som skulle til New York.

Jeg vurderte flere, leste alle kommentarene jeg fikk og kjente etter hvilket som føltes riktig.

Til slutt falt valget på NÆRVÆR.

Det var rett og slett det maleriet som føltes mest riktig for akkurat New York.

Maleriet er inspirert av måneskinn. Om forbindelser. Om følelsen av å være nær – ikke nødvendigvis fysisk, men på et dypere plan.

Maleriet betyr mye for meg personlig. Det er inspirert av noe bestemor alltid sa:

«Gå måneskinnstur for å bevare kjærligheten.»

Les historien bak NÆRVÆR

Og jeg må innrømme at jeg synes det er litt fint å tenke på at en liten bit av henne – som knapt var utenfor landegrensene – nå får bli med helt til New York. 💙